Stopp veisaltingen (11.11.2009)

Nordlys.no (11.11.2009):

400 tonn salt på Tromsø-veiene

 

Foto:  Foto: Espen Pettersen

- Det er om lag 63 mil med vei som skal dekkes av oss, sier avdelingsleder på Lemminkäinen i Tromsø, Torgeir Bøe.  - Vi regner med å bruke om lag 400 tonn med salt på veiene i vintersesongen, alt avhengig av været, fortsetter han.

 

  Stopp veisaltingen:  NAFs holdning til veisalt burde føre til økt utmelding av organisasjonen:

 

"På den andre siden er det dager hvor man behøver salting for å trygge de som ferdes på veien, så slik sett har salting en framkommelighets-gevinst, sier samfunnskontakt for NAF region Nord, Lena Nymark."

 

 

Temaet debatteres på Nordlys.no, og Stopp veisaltingen er med:

 

Lars Erik Bønå har skrevet en kommentar i samtalen '400 tonn salt på Tromsø-veiene':

-----------------------------------------------------------------
Nå synes jeg du selv røper mye uvitenhet, Gaute.

Det er en sagablott at biler i innlandet ruster mindre enn på kysten. Før var vi
engstelige for å ta ferge av frykt for sjøsprøyt på bilen. Sjøvann inneholder 3-4 % salt,
mens saltoppløsningen som spres på veiene inneholder 35 %. Kjører du etter en saltbil,
har bilen godt av å bli vasket i sjøvann etterpå. Under bilen vil saltvannsdråpene
pulveriseres av luftstrømmen på samme måte som dusjen fra en sprayboks, og salttåken som
da oppstår, trenger inn overalt.

Karosseriet er bedre rustbehandlet i dag enn før, men sikkerhetskomponenter som bremser,
styredeler, elektriske kontakter og elektronikk er ikke, og kan heller ikke
rustbeskyttes.  Salt forårsaker at man mister lyset, mister bremsene og at ABS og
anti-skrens ikke fungerer. Aldri har det vært skiftet så mye bremserør som nå. Er det
trygt å miste bremsene?

Kjøring på våt asfalt gjør at dekkene glattpoleres og tilgrises. De blir som en velsmurt
ski, og da glir de på skikkelig vinterføre.

Ved salting i snø lager man kuldeblanding slik man laget iskrem i gamle dager.
Temperaturen synker etter salting, og da fryser det hvis det er for mye eller for lite
salt. Man prøver å treffe på riktig saltmengde, men Vegvesenet har ikke, og vil aldri få
verken telefonlinje eller fiberkabel til Vårherre. Det er han som bestemmer hvor mye det
skal snø, og da kan Vegvesenet aldri treffe på riktig blandingsforhold.

Rapportene som ?beviser? at salt redder liv, er bare bestillingsverk. Jeg har studert dem
i detalj. Har du? De er ikke verdt papiret de er skrevet på! Vegdirektoratet og deres
trosfeller hevder at man må akseptere miljøskader pga bedre trafikksikkerhet. Det er
Vegdirektoratets livsløgn! Jeg har i flere tilfeller påvist at saltet har tatt liv i
stedet.
----

 

Stopp veisaltingens Jan-Gunnar Garshol følger opp:

De som sier at veisalt gjør veiene trygge, lyger – bevisst eller pga. hjernevasking. Saltet tar fra oss det føret som FAKTISK har vist seg å kreve færrest trafikkdrepte, nemlig stabilt vinterføre, og gjenskaper det føret som FAKTISK har vist seg å kreve flest trafikkdrepte, nemlig mørke, våte og slapsete veier. Da jeg tok lappen i 1972 ble dette føret kalt det farlige overgangsføret høst/vinter. Se på statistikk før 1972 og sammenlign trafikkdrepte i september og oktober (ovewrgangsføret) med januar og februar (vinterføre).

Med veisalting får vi dette farlige føret hele vinteren, med den naturlige følgen at vinteren tar en betydelig større andel av trafikkdrepte.

Jan G. G.

 

 

Les artikkelen og følg med på debatten på Nordlys.no sine hjemmesider ved å klikke her!